Tester for covid-19

folkemasse

Det er i prinsippet to måter å måle om man er eller har vært smittet med SARS-CoV-2 (sudden acute respiratory syndrome-cororna virus-2) viruset som forårsaker sykdommen covid-19 (corona virus disease 2019). 

 

Den ene måten er å påvise selve viruset. Det gjøres vanligvis ved å teste for det karakteristiske arvestoffet i RNA (ribonukleinsyre) for SARS-CoV-2 i slim fra øvre luftveier. Denne metoden er basert på en såkalt molekylærbiologisk teknikk som kalles PCR (polymerase chain reaction) der eventuelt virus RNA kopieres opp så man får så mange kopier at de kan måles. Etter at man er smittet med SARS-CoV-2 vil det i løpet av noen dager kunne påvises virus i inntil 14 dager, men da forsvinner virus fra luftveiene slik at PCR testen blir negativ (ikke påviselig virus). Det vil altså si at man bare kan påvise virus i løpet av de første 2-3 ukene etter at man er smittet, selv om man ofte kan være syk mye lengre. 

Prøvetakingen for virus har hittil vært meget krevende ved at det kreves spesielt trenet medisinsk personell som er beskyttet mot smitte med mange og dyre smitteverntiltak. Nylig er det kommet en hurtigtest som FDA (Food and Drug Administration) har godkjent for bruk av pasienten/ klienten selv. Den norske staten har visstnok kjøpt inn 3 millioner av disse testene og det vil gjøre at man i løpet av ca. 15 minutter vil få vite om man har SARS-CoV-2 virus i sine luftveier. 

 

Den andre måten å påvise at man har vært smittet av SARS-CoV-2 er å påvise antistoff som kroppen danner mot ett av de kroppsfremmede virus proteinene (antigen). Når våre immunceller oppdager virusproteiner vil de danne nye celler som kan «spise» fremmede proteiner eller celler som er infisert med virus; i tillegg kan de danne antistoff av tre ulike typer som kalles immunglobuliner (Ig) av tre ulike klasser – IgA, IgM og IgG. IgA og IgM dannes først og deretter kommer IgG litt lenger ut i forløpet. De aller fleste som er smittet vil ha sikker økning av alle antistoffene i blodet 10 dager etter infeksjon. Særlig nivået av IgG holder seg høyt en god stund etter at infeksjonen er over. Det gjør at man har et mye større «vindu» for å kunne spore infeksjon ved måling av antistoff sammenlignet med påvisning av virus. Flere studier viser at antistoffnivåene i blodet holder seg på et relativt høyt nivå i en del måneder etter at man ble smittet. Likevel vet vi ikke hvor lenge nivåene av antistoff vil holde seg på et så høyt nivå at man er beskyttet mot ny infeksjon fordi vi ikke har hatt sykdom forårsaket av SARS-CoV-2 lenger enn siden januar 2020.

 

Hvorfor skal vi måle antistoff?

Det er i dag den beste og mest effektive måten å bestemme om man har vært smittet med SARS-CoV-2 virus. Dersom man har en positiv prøve for antistoff (har vært smittet), betyr det at man sannsynligvis har delvis eller full immunitet mot ny infeksjon. Dette synet bygger på følgende vitenskapelige funn:

  • Fra noen studier på mus vet vi at nøytraliserende antistoff mot SARS-CoV-2 gir god beskyttelse mot nye infeksjoner med SARS-CoV-2 virus hos mus. 
  • Aper som hadde gjennomgått en covid-19 infeksjon ble godt beskyttet mot neste infeksjon med SARS-CoV-2 infeksjon.
  • Fiskebåten i Seattle med 120 mann ombord ble testet for smitte både med SARS-CoV-2 virus og antistoff mot viruset. Tre personer som hadde antistoff mot SARS-CoV-2 ble ikke smittet på nytt etter at 101 andre av mannskapet ble smittet under fisketuren på 18 dager. 
  • Ut fra generell kunnskap om lignende virus er det svært sannsynlig at mennesker vil opparbeide immunitet mot nye infeksjoner med dette smittsomme og dødelige viruset. Derfor er det mange forskningsinstitutter og farmasøytiske selskaper som investerer milliarder av kroner på å utvikle vaksiner som kan stoppe epidemien. Ideen med vaksiner er jo nettopp å få kroppen til å danne antistoff og cellulær immunitet til å motstå nye infeksjoner.

 

Hvilke samfunnsmessige fordeler er det ved å måle antistoffer?

Det er viktig for helsemyndighetene og andre offentlige instanser å vite hvor mange personer, hvilke aldersgrupper, geografiske områder, typer arbeidsplasser og institusjoner som har vært smittet for å kunne drive mest mulig effektiv forebygging og behandling av nye sykdomstilfeller. Denne informasjonen kan si mye om smitteføring, sykelighet og dødelighet som kan komme til nytte for bruk av menneskelige og økonomiske ressurser for å holde befolkningen friskest mulig.

I forbindelse med vaksinene mot covid-19 vil det bli viktig å følge nivået av antistoffer i blodet over tid blant dem som vaksineres. Dette vil si mye om hvor effektiv vaksinasjonsprogrammet vil bli.

 

Hvilke fordeler har det for meg å måle antistoff?

Det er en verdi i å vite om man er smittet av SARS-CoV-2 fordi det sannsynligvis sier noe om beskyttelsen mot ny smitte med samme virus. Dette er viktig om man har hatt en infeksjon, or som følge av det er beskyttet ved ny smitte. 

Det vil bli viktig for mennesker som vaksineres å sjekke om de har fått påviselige og nøytraliserende antistoff mot SARS-CoV-2. Det vil antakelig være individuelle variasjoner for hvor høye nivåene av antistoff i blodet mot viruset er, og hvor lenge de holder seg på et beskyttende nivå. Det er svært vanlig at man gir flere doser vaksine med en del ukers/måneders mellomrom for å skape best mulig beskyttelse mot nye infeksjoner. 

 

Hvor lenge kan man ha antistoff?

For SARS-CoV-2 har vi ikke mange måneders oppfølging av antistoffnivåene i blodet, men fra en islandsk studie vet vi at det gjennomsnittlig er lite fall i løpet av fire måneder etter smitte. Fra en studie i 2007 av et annet koronavirus, SARS-CoV-1, vet vi at blant 176 pasienter som var smittet, holdt pasientene seg seropositive (med sikkert forhøyet nivå) i gjennomsnittlig 2 år, mens det etter denne tiden falt en del. Det foreligger noen observasjoner som tyder på betydelig individuell variasjon i utviklingen av antistoffnivåene i blodet. Videre studier vil vise hvordan utviklingen går på lang sikt. 

 

Varierer mengden antistoff etter hvor mange symptomer eller hvor syk jeg har vært?

Det er noe motstridende funn når det gjelder konsentrasjonen av antistoff i blodet sammenholdt med hvor syk man er. I en stor islandsk studie med meget stort antall individer var de som hadde mest kliniske symptomer (var mest syke), de som hadde høyest antistoffnivå mot SARS-CoV-2. Røykere og pasienter på antiinflammatoriske medisiner (f. eks. kortison) og kvinner hadde lavere antistoffnivå mot SARS-CoV-2 enn sammenlignbare grupper.

 

covid-19

 

Kan jeg ha vært smittet med korona uten å vite det?

Svaret er et krystallklart ja. Ulike rapporter angir at fra 30 til 80 % av dem som har fått påvist SARS-CoV-2 virus ikke har noen eller minimale tegn på at de har vært syke. 

Det er meget bra at mange som er smittet ikke blir syke, men det betyr også at de symptomfrie personene uten å vite det kan smitte et betydelig antall personer uten å vite at de er smitteførende. 

 

Vaksine mot covid-19

Mange institusjoner og legemiddelselskaper satset hardt på å utvikle effektive vaksiner mot sykdommen. Det er mer enn 200 vaksinekandidater på ulike stadier av utprøving til en trygg og effektiv vaksine slik det er vist på https://airtable.com/shrSAi6t5WFwqo3GM/tblEzPQS5fnc0FHYR/viwDBH7b6FjmIBX5x?blocks=bipZFzhJ7wHPv7x9z

 

En artikkel i det meget pålitelige tidsskriftet New England Journal of Medicine 26 august 2020 gis det en oversikt over hvordan mange land og institusjoner samarbeider for å ferdigstille covid-19 vaksinene raskest mulig, med utprøving av effekt og bivirkninger i fase III i løpet av 2020. Det er valgt 8 ulike kandidater blant de mest lovende vaksinene basert på 8 ulike produsenter og fire ulike biologiske prinsipper. Dessuten skal vaksinene kunne produseres i mange millioner når de er ferdig utviklet i løpet av første halvår 2021. 

 

Moderna er et amerikansk biotek selskap som har utviklet en vaksine mot covid-19 hvor de benytter seg av mRNA (budbringer RNA) for den genetiske koden av ett av de viktige overflateproteinene i SARS-CoV-2 viruset. De benytter kroppens egne celler til å lage det proteinet som kroppens celler så lager antistoff mot, istedenfor å injisere selve virusproteinet direkte i kroppen. 

To grundige artikler med de første resultatene fra yngre (18-55 år) og eldre (> 56 år) viser at det dannes antistoff mot det aktuelle proteinet og de såkalte type 1 Th (T hjelpe) som spesifikt kan reagere mot virusproteinet.

En av de viktige fordelene med denne mRNA vaksinen er at de kan lages meget raskt i store mengder i laboratoriet uten dyrking av virus. 

Moderna og deres samarbeidspartnere er nå i fase III med testing av vaksinen blant 30 000 til 50 000 personer i ulike befolkningsgrupper. Håpet er at man skal ha en vaksine klar til bruk i løpet av første halvår av 2021.

 

Er det fornuftig å måle antistoff etter at en eller flere vaksiner er tilgjengelige? 

Det blir en viktig del av kvalitetskontrollen både på befolkningsnivå og for den enkelte at man kan følge endringen i antistoff mot det overflateproteinet fra SARS-CoV-2 viruset. Det vil gi oss svar på om vaksinen er effektiv og hvem som i tilfelle ikke produserer antistoff.

 

Videre lesing

  • Rogers TF et al. Isolation of potent SARS-CoV-2 neutralizing antibodies and protection from disease in a small animal model. Science 2020, 369, 956-63
  • Hassan AO et al. A SARS- CoV-2 Infection model in mice demonstrates protection by neutralizing antibodies. Cell 2020, 182, 744-53
  • Chandrashekar A et al. SARS-CoV-2 infection protects against rechallenge in rhesus macaques. Science 2020, 369, 812-7
  • Addetia A et al. Neutralizing antibodies correlate with protection from SARS-CoV-2 in humans during a fishery vessel outbreak with high attack rate. J Clin Microbiol doi:10.1128/JCM.02107-20
  • Wu L-P et al. Duration of antibody responses after severe acute respiratory syndrome. Emerg Infect Dis 2007, 13, 1562-4 
  • Gudbjartsson DF et al. Humoral immune response to SARS-CoV-2 in Iceland. N Engl J Med 2020, DOI: 10.1056/NEJMoa2026116
  • Slaoui M, Hepburn M. Developing safe and effective covid vaccines — Operation Warp Speed’s strategy and approach. N Engl J Med 2020, DOI: 10.1056/NEJMp2027405
  • Jackson LA et al. An mRNA vaccine against SARS-CoV-2 — preliminary report. N Engl J Med 2020, DOI: 10.1056/NEJMoa2022483
  • Anderson EJ et al. Safety and immunogenicity of SARS-CoV-2 mRNA-1273 vaccine in older adults. N Engl J Med 2020, DOI: 10.1056/NEJMoa2028436 

 

07.10.2020 CA Drevon