Ernæringstest

Få innsikt i kroppen din med vår omfattende ernæringstest!
Med 29 nøye utvalgte analyser gir Nutrition Test deg et helhetlig bilde av din helsestatus. Den passer for alle som ønsker å ta bedre vare på egen helse, forebygge ubalanser og gjøre smarte valg i hverdagen. Et enkelt steg – stor forskjell!
NOK 2995
Hvorfor bør du ta en ernæringstest?
Kroppen din trenger en balansert mengde vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer for å fungere optimalt. En ernæringstest gir deg innsikt i hvilke næringsstoffer du mangler eller har overskudd av, slik at du kan tilpasse kostholdet ditt for bedre helse, mer energi og økt velvære.
Ved å teste din ernæringsstatus kan du:
✅ Forebygge mangler som kan føre til tretthet, lavt immunforsvar og dårlig konsentrasjon.
✅ Optimalisere kostholdet ditt for bedre fordøyelse, hudhelse og mental klarhet.
✅ Tilpasse kosttilskudd etter faktiske behov, i stedet for å gjette.
Ta kontroll over helsen din i dag – en ernæringstest kan være første steg mot en sunnere og bedre livsstil!
Hvilke biomarkører får du analysert?
Mineraler
- Ferritinin (Fer): Ferritinnivået gjenspeiler mengden jern kroppen har lagret for fremtidig bruk. Jern er et viktig mineral som er nødvendig for å danne hemoglobin, et protein i de røde blodcellene som transporterer oksygen gjennom kroppen. Jern spiller også en rolle i overføringen av nerveimpulser, i produksjonen av visse hormoner og i omdannelsen av næringsstoffer til energi.
- Magnesium (Mg) er involvert i flere funksjoner og hundrevis av metabolske prosesser, inkludert muskelkontraksjon og -avslapning, proteinsyntese, regulering av blodtrykk og kroppstemperatur, samt overføring av nervesignaler. Magnesium spiller også en rolle i oppbyggingen av proteiner, bein og DNA.
- Selenium (Se) spiller en viktig rolle i normal funksjon av immunsystemet, i skjoldbruskkjertelens funksjon og i produksjonen av DNA (molekylet som utgjør genene våre). Det bidrar også til å beskytte kroppen mot infeksjoner og har antioksidative egenskaper.
- Sink (ZN) er et essensielt mineral som kroppen din trenger for flere prosesser, inkludert normal vekst og utvikling, produksjon av DNA (molekylet som utgjør genene våre), immunsystemets funksjon (inkludert sårheling), opprettholdelse av balanse i skjoldbruskkjertelen, fertilitet, reproduksjon og hudhelse.
- Kobber (CU) er et spormineral, noe som betyr at kroppen din kun trenger små mengder. Det spiller viktige roller i flere funksjoner, inkludert dannelsen av røde blodceller, aktivering av immunsystemet, regulering av blodtrykk og dannelsen av sunne bein, tenner og hjerte.
Vitaminer
- Vitamin A spiller en viktig rolle for synet (spesielt nattsyn), hudens og slimhinners helse, cellevekst, fosterutvikling og immunfunksjon. Etter inntak lagres mesteparten av vitamin A i leveren for senere bruk.
- Vitamin B kroppen kan ikke lage B12 selv, så det må fås gjennom mat (som kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter) eller tilskudd, spesielt for dem som har et plantebasert kosthold eller problemer med opptaket.
- Vitamin D bidrar til å opprettholde benvekst og helsen til bein, tenner og brusk, siden det forbedrer opptaket av kalsium og fosfor. Det er nødvendig for syntesen av proteiner og hormoner, og hjelper immunforsvaret til å fungere som det skal.
- Vitamin E er en viktig antioksidant som beskytter cellene mot skader, styrker immunforsvaret og bidrar til sunn hud og øyne. Det har også en betennelsesdempende effekt og kan være gunstig for hjertehelsen. Du finner vitamin E i blant annet nøtter, frø, planteoljer og grønne grønnsaker.
Aminosyrer
- Arginin (Arg) er en aminosyre som spiller en rolle i produksjonen av proteiner, vevsreparasjon, immunforsvarets funksjon og i avgiftning av ammoniakk (et svært giftig stoff for sentralnervesystemet).
- Aspargin (Asn) er en aminosyre som er involvert i produksjonen av cellens proteiner og i å opprettholde balansen i sentralnervesystemet.
- Karnitin (Car) spiller en viktig rolle i energiproduksjonen, da det deltar i transporten av fettsyrer inn i cellene, hvor de brukes til å danne energi. For å fungere riktig, trenger karnitin flere medvirkende stoffer som magnesium, jern, vitamin C, folsyre og vitaminene B3, B5, B6 og B12.
- Forgrenede aminosyrer (BCAA) består av tre essensielle aminosyrer – leucin, isoleucin og valin – som spiller en viktig rolle i reguleringen av proteinproduksjon. BCAA deltar også i syntesen av glutamin, som er en viktig energikilde for mange celletyper.
- Citrullin (Cit) er en ikke-protein aminosyre med antioksidantegenskaper som spiller en viktig rolle i kroppens avgiftningsmetabolisme. Den øker tilgjengeligheten av arginin for produksjon av nitrogenoksid, et molekyl som er viktig for immunforsvarets reaksjon på infeksjoner.
- Glutamine (Gln) er en aminosyre som er involvert i fornyelse og vekst av proteiner (for eksempel muskelvev) og i å opprettholde integriteten til tarmbarrieren. Glutamin er også en forløper til glutation, en antioksidant som beskytter cellene mot oksidativ skade.
- Prolin (Pro) er en ikke-essensiell aminosyre, men utgjør en av hovedkomponentene i kollagen, det mest forekommende strukturelle proteinet i kroppen. Den er også involvert i sårheling, antioksidantreaksjoner og immunrespons.
- Taurin (Tau) brukes ikke til å bygge proteiner, men spiller likevel viktige roller i kroppen. Det støtter sentralnervesystemet, bidrar til å opprettholde elektrolyttbalansen i cellene og danner gallesalter som er nødvendige for fordøyelse og opptak av fett.
- Treonin (Thr) Treonin er en essensiell aminosyre som trengs for strukturelle proteiner, inkludert kollagen og elastin (komponenter i hud og bindevev). Treonin spiller også en rolle i immunforsvaret og i fettmetabolismen.
- Tryptofan (Trp) blir delvis omdannet til serotonin i kroppen, en nevrotransmitter som regulerer appetitt, søvn og humør. Tryptofan er også nødvendig for dannelsen av melatonin, et hormon som regulerer søvn-våken-syklusen og har antioksidantegenskaper.
- Tyrosin (Tyr) spiller en viktig rolle i produksjonen av katekolaminer (aktive stoffer), som dopamin (nevrotransmitter), adrenalin (hormon) og noradrenalin.
- Valin (Val) er en essensiell aminosyre som stimulerer muskelvekst og regenerasjon, og bidrar til å forsyne musklene med glukose for energiproduksjon.
Fettsyrer og generell helse
- DHA (dokosaheksaensyre) er en langkjedet omega-3-fettsyre som er spesielt viktig for hjernen, synet og nervesystemet. Den inngår i cellemembranene og støtter god signaloverføring i kroppen. DHA er særlig viktig i perioder med vekst og utvikling, men også for å opprettholde kognitiv funksjon og mental helse gjennom livet.
- EPA (eikosapentaensyre) er en annen omega-3-fettsyre, kjent for sine sterke antiinflammatoriske egenskaper. Den kan bidra til å dempe lavgradig betennelse i kroppen, støtte immunforsvaret og bidra til god hjertehelse. EPA og DHA finnes hovedsakelig i fet fisk og marine oljer.
- C18:2 – linolsyre (omega-6) er en essensiell omega-6-fettsyre, noe som betyr at kroppen ikke kan lage den selv – vi må få den via maten. Den finnes i planteoljer, frø, nøtter og margarin, og er viktig for cellemembraner, hudhelse og immunfunksjon. Et balansert inntak av omega-6 og omega-3 er viktig for å holde inflammasjonsnivåene stabile.
- C18:1 – oljesyre (omega-9) er en enumettet fettsyre som tilhører omega-9-familien. Den finnes naturlig i matvarer som olivenolje, avokado, nøtter og animalsk fett, og er kjent for å støtte hjertehelse, redusere inflammasjon og bidra til jevn og langvarig energi i kroppen.
- Omega-3-indeksen viser hvor mye EPA og DHA som finnes i cellemembranene til røde blodceller, uttrykt som en prosentandel av kroppens totale fettsyrer. Den gir et pålitelig bilde av kroppens langsiktige omega-3-status (over ca. 3 måneder) – og høyere verdi er forbundet med bedre hjertehelse, lavere betennelse og generelt bedre helseutfall.
Hormoner og balanse i kroppen
- Testosteron* – mer enn et kjønnshormon. Testosteron er kjent som det mannlige kjønnshormonet, men er også viktig for kvinner. Det påvirker blant annet muskler, beinhelse, energi, libido og humør. Nivåene varierer med alder, livsstil, kosthold og generell helse.
- Kortisol – kroppens stresshormon. Kortisol produseres i binyrene og er sentralt i kroppens respons på stress. Det regulerer blodsukker, blodtrykk, inflammasjon og søvnrytme. Kortisol varierer naturlig gjennom døgnet, men kan også øke ved langvarig fysisk eller psykisk belastning.
- Testosteron/kortisol-forhold*. Forholdet mellom testosteron og kortisol sier noe om kroppens balanse mellom oppbygging og nedbrytning. En god balanse indikerer at kroppen håndterer belastning og restitusjon godt. En lav ratio kan være et tegn på stress, ubalanse eller overbelastning – og brukes derfor som en markør i både helse- og prestasjonssammenheng.
*testosteronnivåene hos kvinner er for lave til å kunne måles med denne analyse-metoden, og måles derfor ikke.