Tilbake til FAQ-listen

Hva vet vi om vaksine mot covid-19 sykdommen?

Sist oppdatert: 27 nov 2020

Bakgrunn

SARS-CoV-2 viruset har smittet ca. 58 millioner mennesker i de aller fleste land, og ca. 1.4 millioner mennesker er døde etter at de har fått påvist virus i kroppen frem til 21/11-2020. Det betyr at viruset er meget smittsomt og for mange mennesker er det meget farlig å bli smittet.

Studier viser at barn, unge og friske voksne ofte har ingen eller bare lette plager, og har liten dødelighet, mens gamle og mennesker med andre sykdommer er mye mer utsatt for å bli alvorlig syke ved smitte. Det er imidlertid store individuelle variasjoner, hvor også barn og unge kan bli alvorlig syke og dø.

 

Ingen effektiv behandling

Sykdommen har vært kjent siden januar 2020, og ennå er det ikke funnet noen effektive medisiner mot covid-19 sykdommen. Det har imidlertid vist seg i flere solide forskningsrapporter at kortisonpreparatet dexametason og remdesivir (tidligere brukt til behandling av Ebola virus) kan redusere plagene og dødeligheten av covid-19 infeksjoner.

I tillegg til å holde seg smittefri, er antakelig gjennomgått infeksjon eller vaksinering den beste måten å få kontroll med covid-19 pandemien.

 

Vaksiner

Derfor har mange institusjoner og legemiddelselskaper satset hardt på å utvikle effektive vaksiner mot sykdommen. Det er ca 200. vaksinekandidater på ulike stadier av utprøving til en trygg og effektiv vaksine https://vac-lshtm.shinyapps.io/ncov_vaccine_landscape/

Helt fra frigivelsen av gensekvensen til SARS-CoV-2 viruset i januar 2020, har det vært arbeidet med å utvikle effektive vaksiner mot dette meget smittsomme og til dels meget farlige viruset. Det har vært et meget godt samarbeid mellom mange land, forskningsinstitutter og farmasøytisk industri for å utvikle covid-19 vaksiner raskest mulig. Ved vaksineutvikling er det viktig at man får best mulig effekt og minst mulig bivirkninger. Effekten angis ved hvor mange som beskyttes av vaksinen i forhold de som får placebo (ikke aktiv vaksine). To vaksiner har vist ca. 95 % beskyttelse i fase III studier (se egen beskrivelse av fasene i vaksine utvikling).

 

Vaksiner som er kommet lengst

Samarbeidet mellom tyske BioNTech, USA-baserte Pfizer og kinesiske Fosun Pharma har satset på en RNA vaksine. Den er basert på den genetiske informasjonen hos virus som er forstadiet for overflateproteinet «spike 1», som gir binding til reseptoren angeniotensin converting enzyme 2 (ACE2) på overflaten av kroppens celler. Når våre celler får mRNA (messenger ribonucleic acid) kan de lage virus spike 1 proteinet som så gjenkjennes av immuncellene våre og forårsaker produksjon av antistoffer mot spike 1 proteinet og hvite blodlegemer som spesialiserer seg til direkte å «spise» spike 1 proteinet og celler som har dette proteinet i seg.

Denne vaksinen har nå vært igjennom alle de tre fasene for å vise effektivitet og lite bivirkninger. 20.11.2020 er det søkt om hastegodkjenning hos amerikanske FDA (Food Drug Administration) for bruk av sin coronavaksine i USA. Dersom søknaden blir godkjent, kan amerikanere i risikogruppen få vaksinen i desember i år. Godkjenningsprosessen for denne vaksinen har også startet for EU og Norge. Fordelen med RNA vaksiner er de kan produseres relativt enkelt og raskt, mens en ulempe er at den må lagres ved lav temperatur (- 70’ C) helt til noen dager før bruk.

Moderna er et amerikansk biotek selskap som sammen med NIAI (National Institute of Allergy and Infectious Diseases) også har satset på en RNA vaksine. Denne vaksinen er også kommet meget langt i fase III og gir en beskyttelse på ca. 95 % og er uten alvorlige bivirkninger. Det er sannsynlig at søknad om godkjenning vil sendes inn i løpet av kort tid. Også denne RNA-vaksinen trenger lav temperatur (- 20’ C) for å lagres, men den tåler å ligge ved kjøleskapstemperatur i hele 30 dager, og er derved mer holdbar enn BioNTechs vaksine. Denne vaksinen krever også to doser for å gi høy beskyttelse.

Den tredje vaksinen som er kommet meget langt i utviklingen er basert på samarbeid mellom det svenske selskapet AstraZeneca, Universitetet i Oxford og flere andre. Denne vaksinen benytter «ikke-replikerende viral vektor» som er et annet og mindre farlig virus enn SARS-CoV-2 viruset. Man tilfører denne vektoren (bærer) et gen som gjør at immunapparatet produserer antistoffer som binder seg til SARS-Cov-2 viruset og hindrer det i å komme inn i våre celler og replikeres (dele seg). Denne vaksinen har vist seg lovende også for eldre, og er godt dokumentert.

Alle disse tre vaksinene har store vestlige land og EU gjort avtaler med om leveranser av mange hundre millioner doser i løpet av 2021.

 

Hvem får vaksinen først?

Den første tiden etter at vaksinen er utviklet, testet og produsert, vil vaksineringen prioriteres til visse risikogrupper som eldre (> 65 år, og mennesker med svekket immunapparat, hjertesykdom, kreft og lungesykdom, og helsepersonell. Norge har sikret muligheten for kjøp av vaksine til den norske befolkningen, og for rettferdig fordeling av vaksine til lav- og mellom-inntekts land.

 

Videre lesing

 

22.11.2020. CA Drevon

 

Tilbake til FAQ-listen