Insulinets historie
Begrepet diabetes antas å ha blitt tatt i bruk av Appolonius av Memfis ca. 250 år før Kristus, og er knyttet til den store utskillelsen av urin. Grunnen til at søtsmaken benyttes i betegnelsen av sykdommen kommer av at det var vanlig å smake på urinen som ledd i diagnostiske undersøkelser av syke mennesker.
Frem til omtrent 1920 var diabetes mellitus synonymt med det vi i dag kaller type 1 diabetes. De aller fleste var derfor barn og unge med en alvorlig sykdom som i løpet av 6-12 måneder førte til døden. Sykdomstegnene var uvanlig stor og hyppig vannlating, tørste, stort væskeinntak, og etter hvert noe man kaller ketose. Dette er en tilstand av stoffskiftet som skyldes manglende bruk av glukose som energikilde – isteden benyttes overveiende fettsyrer som danner såkalte ketonlegemer ved nedbrytning.
Noen høydepunkter i diabetes og insulinets historie:
- 1869 Paul Langerhans (tysk medisinsk student) identifisert klumper i pankreas (bukspyttkjertelen). De «små haugene av celler” ble senere kalt Langerhans øyer.
- Betegnelsen insulin kommer fra det latinske insula som betyr øy.
- 1889 Eduard Hédon, Oscar Minkowski & Joseph von Mering fjernet pankreas på en hund og fant sukker (glukose) i urinen, og koblet det til sykdommen diabetes mellitus ved implantasjon av pankreas biter.
- 1923 fikk Frederick Banting & John Macleod Nobelprisen (NP) i fysiologi og medisin for oppdagelsen av insulin, med sterke protester vedrørende manglende anerkjennelse av Charles Best & Nicolae Paulescu. Det var en rekke stridigheter blant mange forskere som gjorde studier av betydning for oppdagelsen av insulin som beskrevet av Bliss (1982).
- 1922-23 Det var store vansker med å ekstrahere insulin fra pankreas, og den erfarne biokjemikeren James Collip bidro til at et etanolekstrakt av pankreas fra kyr kunne benyttes til behandling av kaniner, og deretter 14 år gamle Leonard Thompson, som fikk normalisert sitt blodsukker uten at det ble store bivirkninger. Collips bidrag var kritisk viktig for at kunnskapen om insulin kunne redde dødssyke pasienter med type 1 diabetes.
- Det farmasøytiske selskapet Eli Lilly og etter hvert Nordisk Insulinlaboratorium (fra 1923) fremstilte store mengder av pankreas ekstrakt fra kyr og griser til behandling av pasienter med type 1 diabetes mellitus. Det vil si at man ganske kort tid etter oppdagelse og rensing av insulin kunne redde et stort antall barn med truende dødelig diabetisk koma (type 1 diabetes).
- 1958 & 1980 Molekylær biolog Frederick Sanger fikk to NPer for sekvensering av: 1) proteinet insulin og 2) dets gen. Ved protein sekvensering bestemmer man hvilke typer aminosyrer, i hvilken rekkefølge og hvor mange aminosyrer insulin inneholder. Det humane insulin er et lite protein med bare 50 aminosyrer og det ligner mye på insulin fra gris. 2) Sekvenseringen av genet skjer ved at man bestemmer rekkefølgen og hvilke dekosyribonukleinsyrer som finnes i DNA som koder for proteinet insulin.
- 1969 Dorothy Hodgkin bestemte tredimensjonal struktur (tertiær struktur) av insulin og fikk NP for det.
- 1977 Roslyn Yalow fikk NP for utvikling av en målemetode for insulin (radio immunoassay = RIA) som kan benyttes på blodprøver fra pasienter.
Mye forskning
Denne oversikten gir et bilde av hvordan forskning på et meget viktig medisinsk område drives av mange forskere med ulik kunnskap og originale måter å gjøre forsøk på. Til sammen var det mange tiårs kunnskap som lå til grunn for at man «oppdaget» insulin, og kunne bedre leveutsiktene for en stor pasientgruppe dramatisk mye.
I prinsippet er behandlingen med insulininjeksjoner den samme som for knapt 100 år siden, men det er skjedd en sterk utvikling av kunnskapen om produksjon av humant insulin ved hjelp av molekylærbiologiske metoder slik at man ikke behøver å ekstrahere insulin fra bukspyttkjertelen fra dyr. Dessuten har man fått mye bedre pasientvennlige metoder for å måle eget blodsukker, og for å injisere insulinet etter behov.
Videre lesning:
- Karamanou M et al. Milestones in the history of diabetes mellitus: The main contributors. World J Diabetes 2016, 7, 1-7. DOI: 10.4239/wjd.v7.i1.1
- Stene LC et al. Hvor mange har diabetes i Norge i 2020? Tidsskr Nor Legeforen. 2020, doi: 10.4045/tidsskr.20.0849
- Das AK, Shah S. History of diabetes: From ants to analogs. J Ass Physicians India, 2011, 59 Suppl: 6-7
- Bliss M. The discovery of insulin. Chicago: The University of Chicago Press, 1982
- Bliss M. The discovery of insulin. 25th anniversary edition. Chicago: The University of Chicago Press, 2007.
- Søvik O. Hvem oppdaget insulinet? Tidsskr Nor Legeforen 2011, 131, 968–72
- Søvik O. Hundre år med insulin. Tidsskr Nor Legeforen doi: 10.4045/tidsskr.20.0482
Artikkel skrevet av CA Drevon.