Hvilke typer diabetes finnes?

Diabetes er en stoffskiftesykdom som er beskrevet allerede for 3-4000 år siden. Opprinnelig dominerte type 1 diabetes som forekommer hos barn og unge. Det var en dødelig sykdom inntil insulin kunne gis som behandling fra begynnelsen av 1920-tallet. I det moderne samfunn med stillesittende liv og overvekt/fedme blant store deler av befolkningen, er type 2 diabetes blitt en meget vanlig sykdom med nærmest epidemisk økning i de siste 10-årene både i Norge og verden forøvrig.

Det finnes en rekke ulike former for diabetes og har alle til felles et for høyt nivå av glukose i blodet. Dette fører til en rekke forstyrrelser av stoffskiftet som fører til at mange proteiner binder for mye glukose og derved skader innsiden av blodårer i hjerte, hjerne, øyenbunn, nyrer og i huden på føttene og leggene. De endrede, glykerte, proteinene gir økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, blindhet, nyresvikt med høyt blodtrykk og fot- og leggsår. Alle disse tilstandene er vanlige komplikasjoner til ubehandlet eller oversett diabetes sykdom. Ved forebygging og behandling av diabetes kan man spare seg mye plager og for tidlig død.

Latent Autimmune Diabetes of Adults (LADA)

LADA er en voksen versjon (oftest > 30 år) av type 1 diabetes. Utviklingen av diabetes går langsommere enn den mest vanlige type 1 diabetes. Alle med LADA vil trenge insulinbehandling i løpet av noen år etter diagnosen. Dette gir svake symptomer og lite blodsukkerøkning i starten. Insulinproduksjonen kan være høy i flere år, slik at blodsukkeret kan reguleres med kost og medisiner. Auto-immune antistoffer er oftest > 5U/mL, og det er lave verdier av C-peptid og insulin i blodet. Man trenger insulin når sykdommen har stabilisert seg ofte etter noen år.

Maturity Onset Diabetes of the Young (MODY)

MODY utgjør omtrent 2 prosent av alle med diabetes. Dette kalles også monogen diabetes fordi den sterkt arvelig. MODY er autosomalt dominant – det vil si en forelder med MODY gir 50 prosent sjanse for å gi MODY hos et barn. Dette skyldes mutasjoner i gener som regulerer blodsukkeret og kan gi mange ulike utslag. Det opptrer gjerne hos barn og ungdom, men kan der ligne på diabetes type 2. Dette kan enten behandles med kost, blodsukkersenkende tabletter eller med insulin, avhengig av hvilken undertype MODY man har. Det er anslått at 2 500-5 000 personer har MODY i Norge.

Svangerskapsdiabetes

Denne tilstanden oppstår fordi kroppen ikke klarer å omsette det økte nivået av glukose i blodet under graviditeten. 3-8 % av gravide får svangerskapsdiabetes, og de aller fleste blir spontant normalisert etter fødselen. Fordi det er ca. 50 000 fødsler i året i Norge er det anslagsvis mellom 1 500 og 4 000 kvinner som får svangerskapsdiabetes i året.

Svangerskapsdiabetes eller andre former for diabetes under svangerskapet er utfordrende både for mor og barn. For mor kan det være økning i vannlating, uttørring (tap av væske i store urinvolum), høyt nivå av protein og glukose i urin, høyt blodtrykk og høye verdier av glukose og HbA1c i blodet. For barnet vil et høyt nivå av glukose i mors blod føre til økt blodglukose hos barnets. Det fører til økning av barnets insulinproduksjon, hvilket gi økt vekst og stor kroppsvekt – opp til 5 kg. Dette vil man unngå ved å behandle mor med kostråd og økt fysisk aktivitet, i tillegg til eventuell tilførsel av insulin eller andre diabetesmedisiner.

Nyfødtdiabetes (neonatal diabetes mellitus = NDM)

Dette er en svært sjelden form for diabetes som forekommer i 1 av 100 000 fødsler, hvilket vil si ca. ett tilfelle hvert annet år. Sykdommen oppstår i løpet av første halvår. NDM er vanligvis forbundet med lav fødselsvekt (< 3000 gram). I noen tilfeller er det forsinket utvikling hos barnet. Tilstanden skyldes mutasjoner i mer enn 20 ulike gener. Sykdommen oppstår ofte spontant, det vil si at mutasjonen ikke gjenfinnes hos foreldrene. Vanligste årsak til nyfødtdiabetes er feil i en kaliumkanal koblet til insulinutskillelsen.