Hva kan du lære av blodet ditt?

Blodprøvekort

Gjennom flere av dagens raske og tilnærmet smertefrie undersøkelsesmetoder, er det blitt langt enklere å ta kontroll over egen helse. I mange tilfeller kan et lite stikk i fingeren være nok til å avdekke eventuelle avvik, eller at verdiene ligger i normalområdet. Slike enkle blodprøver kan være en viktig del av forebyggende helsearbeid i praksis, og gjør det mulig å ta mer kunnskapsbaserte valg om egen helse.

 

Å tenke forebyggende kan praktiseres på mange måter. Det viktigste er selvsagt de grepene du foretar i det daglige, særlig når det gjelder kosthold, fysisk aktivitet, røyking og bruk av rusmidler. Likevel vil det være faktorer det er vanskelig å vite om uten spesielle målinger. Får du egentlig i deg nok D-vitamin? Hva med blodsukkeret og antistoff mot gjennomgåtte infeksjoner? Ved hjelp av en blodprøve kan du få informasjon om kroppen din, som det ellers ville være umulig å avdekke uten spesielle analyser.

Blodprøver brukes ofte til:

  • Forebygging av sykdom
  • Påvisning (diagnose) av sykdom
  • Kontroll av behandling

Kroppen din: Er noe galt?

Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvordan kroppen fungerer. Da kan du reagere raskere og mer fornuftig dersom noe ikke er «som det skal». Tegn på sykdom kan være smerter, feber, en uvel følelse, snue eller forstoppelse. Dersom du selv ikke finner ut av hva som er galt, er det viktig å la en lege se (observere), kjenne (palpere), lytte (auskultere) og gjøre enkle funksjonstester som reflekser, pupiller, balanse eller synstester. Dersom heller ikke dette fører frem til noen klar konklusjon, ligger det mye informasjon i å undersøke kroppsvæsker som blod og urin. Blodets sammensetning av celler og plasma (som for eksempel næringsstoffer, hormoner, proteiner og avfallsstoffer) påvirkes nemlig av om du er syk eller frisk, og kan således være meget viktig informasjon.

 

Figur som illustrerer hva blod består av

Ca 85 % av blodet vårt er vann, fordelt mellom blodceller og plasma som vist på figuren.

Blodets sammensetning

Blodet er et av kroppens viktigste transportsystemer for å kunne tilføre vevet våre de byggesteiner som trengs fra maten vi spiser, luften vi puster og for å fjerne det vi ikke trenger (avfallsstoffer). Røde blodlegemer dominerer i antall, mens det er langt færre blodplater og hvite blodlegemer (se tabell nedenfor).

Blodets bestanddeler og oppgaver

  • Røde blodlegemer transporterer oksygen (O2) og karbondioksid (CO2).
  • Hvite blodlegemer har mange oppgaver i forsvaret mot fremmede stoffer og for reparasjon av skadet vev.
  • Blodplater er viktige for å stanse blødninger og reparere skadet vev.
  • Plasma inneholder det meste av næringsstoffer, hormoner og proteiner som lages for eksport i ulike vev, og avfallsstoffer som skal skilles ut i nyrene, gallen eller direkte i tarmen.

 

Tabell med resultater fra en blodprøve

Tabellen viser at røde blodlegemer dominerer i antall, mens det er langt færre blodplater og hvite blodlegemer i blodet vårt. Millimol per liter (mmol/L) er et uttrykk for konsentrasjon (antall molekyler per liter).

Det finnes bare én type røde blodlegemer, mens det finnes to hovedgrupper av hvite blodlegemer: med korn (granula inne i cellene) og uten korn. De første kalles granulocytter (betegnes som nøytrofile, eosinofile og basofile, avhengig av hvilken farge de får ved mikroskopisk undersøkelse etter en spesiell fargemetode), mens de uten korn kalles lymfocytter og monocytter.

 

Plasma utgjør ca 55 % av blodvolumet, er strågult og inneholder foruten vann, store mengder proteiner som albumin og immunglobuliner, aminosyrer, lipoproteiner (proteiner som binder sammen store mengder fettstoffer som for eksempel kolesterol og fettsyrer), karbohydrater, vitaminer, mineraler og hormoner. Det finnes mange tusen ulike proteiner, fettstoffer, hormoner, og stoffskifteprodukter i plasma. I tillegg finnes det fremmedstoffer i plasma, som kan komme inn via maten, det vi puster inn og som kan trenge gjennom huden.

Blodprøve – hva kan måles?

Svært mange viktige stoffer i blodet kan måles ved hjelp av avanserte instrumenter i et profesjonelt laboratorium. Man kan gjøre rutinemålinger av mange stoffer – en såkalt «screening», hvor man sjekker om for eksempel 20 ulike stoffer i blodet er innen normalområdet (ofte brukes «referanseområdet»). På en slik «fisketur» kan man få en indikasjon på at noe er galt, uten at man nødvendigvis har noen konkrete mistanker på forhånd. Dersom man skal gjøre et begrenset antall målinger, må man vite hva plagene dreier seg om. I tabellen nedenfor er det en oversikt over noen vanlige grunner til å ta blodprøver.

Noen vanlige tilstander som kan avdekkes ved blodanalyser:

vanlige tilstander som kan avdekkes ved blodanalyser

Svarkolonnen til høyre viser for eksempel at dersom kolesterolnivået er høyt i blodet, så er det økt risiko for hjerte- og karsykdom – eller dersom man har lavt nivå av vitamin D i blodet, så vil man ha økt risiko for beinskjørhet.

Blodprøver og referanseområder

Det er ofte store forskjeller mellom individer når vi måler blodverdier. Derfor opererer vi med referanseområder. Et referanseområde («normalområde») er utarbeidet på bakgrunn av verdier som representerer 95 % av en gruppe friske individer med et avvik på + 2 standard avvik.

Referanseområdet representerer dermed det som er vanlig i en frisk befolkning. Det betyr imidlertid ikke at selv om man ligger innenfor referanseområdet, er man automatisk ikke i faresonen. Du kan fremdeles ha verdier for kolesterol i blodet som gir økt risiko for å få et hjerteinfarkt, nettopp fordi referanseområdet for kolesterol er så stort at det øvre området (> 5 mmol/L) er forbundet med økt risiko. På den annen side er verdier utenfor referanseområdet ikke nødvendigvis ugunstig helsemessig, men man bør følge opp funnet med nye undersøkelser. Ved å gjøre flere målinger over tid, vil man se hvilke områder den enkelte verdi ligger i for hvert individ.

Blodprøvekort

I mange tilfeller kan et lite stikk i fingeren være nok til å avdekke eventuelle avvik. Her sees blodprøvekortene vi benytter ved Vitas laboratorium i Forskningsparken, Oslo.

Blodet kan fortelle om du er i risikosonen

Ved å kartlegge blodverdiene dine, kan du få et godt utgangspunkt for å vurdere om du er i risikosonen for visse tilstander og dermed bør justere livsstilen din. Du kan også få svar på «enklere ting», slik som vitamin- eller mineralmangel. I ytterste konsekvens kan sykdom oppdages tidlig gjennom blodprøvetaking, før symptomene oppstår, og derav gi et bedre utgangspunkt for veien videre. Uansett bør videre vurdering eller behandling utføres i samråd med din lege.