Hva er svangerskapsdiabetes?

Hvordan fungerer stoffskiftet under svangerskapet?

Stoffskiftet under svangerskapet er spesielt ved at 4-5 kg nytt kroppsvev skal bygges opp i løpet av 40 uker. De byggesteinene som skal til, kommer fra morens kropp, enten fra lagre, eller fra maten og drikken moren får i seg under svangerskapet. I løpet av et normalt svangerskap hos normalvektige kvinner er det vanlig at mor legger på seg minst 12 kg (Tabell 1), samtidig med at nivået av glukose og fettstoffer i blodet øker. Vi vet ikke årsaken til at disse blodverdiene øker ved et normalt svangerskap, men sannsynligvis gir de optimal næring til fosteret.

Ved normale svangerskap vil det ofte være noe økt blodglukose og litt glukose i urinen uten at det utvikler seg til svangerskapsdiabetes. Det høye glukosenivået i blodet ved normalt svangerskap skyldes sannsynligvis nedsatt følsomhet for insulin fordi placenta (morkaken) skiller ut mer og andre hormoner, men blodglukose holdes på et moderat forhøyet nivå ved en økt utskillelse av insulin fra pankreas (Figur 1).

Ved svangerskapsdiabetes er insulinfølsomheten såpass redusert, i kombinasjon med at bukspyttkjertelen ikke kompenserer fullt ut for økt krav om utskillelse av insulin. Dette fører til at blodsukkeret stiger betydelig og det blir mye glukose i urinen.

Hva er definisjonen på svangerskapsdiabetes?

Svangerskapsdiabetes er definert ved at en eller begge de to følgende kriterier er oppfylt:

• Fastende blodglukose ≥ 5.3 mmol/L til og med 6.9 mmol/L
• 2-timers verdi ved glukosebelastning ≥ 9.0 mmol/L til og med 11.0 mmol/L

Dette står i motsetning til diabetes i svangerskapet definert ved at en eller begge de to følgende kriterier er oppfylt:     

• Fastende blodglukose ≥ 7.0 mmol/L
• 2-timers verdi ved glukosebelastning ≥ 11.1 mmol/L

Hvor ofte forekommer svangerskapsdiabetes i Norge?

Det er ca. 10 % av gravide i Norge som har svangerskapsdiabetes, men det er opp til det dobbelte blant visse etniske grupper fra Asia og Afrika. Dette har sannsynligvis med arvelige egenskaper, mengden kroppsfett, kosthold og fysisk aktivitet å gjøre.

Hvordan kontrolleres svangerskapsdiabetes?

Det er vanlig at mor konsulterer sin fastlege ved bortfall av menstruasjonsblødning og eller mistanke om graviditet. Ofte vil det bety at man kan verifisere graviditet 8-12 uker etter fertilisering. Det er viktig at man måler blodtrykk, undersøker en urinprøve, tar blodprøver, sjekker om det finnes ødemer (hevelse) ved anklene og omtaler viktigheten av passe vektøkning, fysisk aktivitet, røykeslutt og minst mulig bruk av alkohol, andre rusmidler og medikamenter som kan skade fosteret.

Det anbefales å måle HbA1c inntil uke 16 hos følgende grupper fordi de har økt risiko for å ha uoppdaget diabetes/glukoseintoleranse før svangerskapet eller for å utvikle tidlig svangerskaps-diabetes. HbA1c er uegnet for dette formål senere i svangerskapet.

Hvis en tilfeldig HbA1c verdi i svangerskapet er > 48mmol/mol foreligger det diabetes i svangerskapet, og den gravide henvises til svangerskapspoliklinikk i spesialisthelsetjenesten.

Grunner til å måle HbA1c i 1. trimester (inntil uke 16)

• Gravide med etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika
• BMI >30 kg/m²
• Gravide med førstegradsslektning med diabetes og/eller der den gravide har fått påvist nedsatt glukosetoleranse uten å være gravid
• Flergangsfødende med:
  • Tidligere svangerskapsdiabetes
  • Tidligere svangerskaps- og fødselskomplikasjoner assosiert med svangerskaps-diabetes slik som barn med fødselsvekt > 4500 g eller svangerskapsforgiftning.

For kvinner som møter til første kontroll etter uke 16 gjøres det glukosebelastning og ikke HbA1c. HbA1c er aktuelt som kontroll for blodglukose 4 måneder etter fødselen.

For mer detaljer vedrørende kontroll og behandling av svangerskapsdiabetes og diabetes under svangerskapet, henvises til Helsedirektoratets veileder.

Behandling/tiltak for svangerskapsdiabetes

Ved svangerskapsdiabetes er det viktig å ha daglig fysisk aktivitet med minst 60 minutter daglig av en aktivitet man selv foretrekker og som innebærer bruk av store muskelgrupper. Et sunt og balansert kosthold med passe mengder av magre kjøtt- og melkeprodukter, grønnsaker, frukt og sparsomt med sukker i mat og drikke. Pass på at kroppsvekten ikke øker for mye.