Sol gir liv og glede, men helst i passe doser

Fakta om huden

Huden består av tre lag

• Overhuden er ytterst og har i bunnen basalcellalget som stadig deler seg og danner keratinocytter som etter hvert beveger seg til overflaten og skalles av som døde celler. Dette øverste laget av tett sammenbundne keratinocytter er årsaken til at huden er relativt vanntett. Det er ikke blodårer eller nervefibre i overhuden, men noen «merkelceller» som er meget følsomme for berøring, mest på fingertuppene. I overhuden finnes det også immunceller som kan reagere på fremmede proteiner og mikrober, og sette i gang en betennelsesreaksjon.
• Lærhuden er det midterste laget av huden som inneholder blodårer, nerver, hårfollikler, talgkjertler og svettekjertler. Her er mye bindevev i form kollagene og elastiske fibre. Disse fibrene gir fasthet, struktur og elastisitet til huden. Med økende alder blir lærhuden mindre elastisk og mer rynkete. Det er dessuten bindevevsceller (fibroblaster) og ulike immunceller som er en viktig del av forsvaret mot fremmede stoffer fra omgivelsene.
• Underhuden inneholder bindevev og fett som gjenspeiler ernæringstilstand og kjønn. Kvinner har mer underhudsfett enn menn. Menn har vanligvis mer fett over buken mens kvinner har mer i brystene, over hoftene og setepartiet. Fettlaget i underhuden virker temperaturisolerende.

Hudens funksjoner

• Beskytte mot mekanisk, termisk, kjemisk og mikrobiologisk skade og stråling.
• Temperaturen kan reguleres ved svetting og ved endring av blodgjennomstrømmingen.
• Sansing av temperatur og berøring.
• Kommunikasjon ved at vi rødmer eller blir bleke.

Huden og sola

Melanocytter i nederste lag av overhuden produserer det svart-brune fargestoffet melanin i større mengder hos personer med mørk hud enn de som har lys hudfarge (figuren under). Melanocyttene stimuleres også av UV stråling (både UVA og UVB) til å danne mer melanin og gir brunfarge ved soling. Den økte mengden melanin i huden man får ved balansert soling bidrar til å øke hudens evne til å beskytte seg mot solstråling. Brunfargen representerer altså en tilpasning til økt soleksponering slik at vi ikke skal få store skader.

Dersom en lyshåret/ rødhåret person på våren ubeskyttet er lenge i sola vil man lett bli solbrent. Det er særlig ultrafiolette stråler (UVA med bølgelengder 320-400 nm og UVB 290-320 nm) som skader arvestoffet (DNA) i ulike hudceller, og skaper en betennelse som gir rødhet, varme, smerter og hevelse, med blemmer i alvorlige tilfeller. Etter noen dager vil solbrentheten og blemmene gå tilbake, og huden kan flasse. Den akutte solbrentheten kan vi kjenne som temmelig smertefull, men den går ganske raskt over i løpet av noen dager.